Mens Kautokeino kommunestyre nylig avviste planer om oppstart av ny gruvedrift, vil kommunestyret i Kvalsund i dag si ja til gruveselskapet Nussirs planer for oppstart av kobbergruve. Dette til tross for at planene innbefatter at sore mengder avgangsmasse inneholdende kobberforbindelser skal tippes i Repparfjorden. Den er en av våre nasjonale laksefjorder. Motstanden mot denne delen av Nussirs planer har vært stor og arbeidet mot dette har pågått over lang tid. Men når det gjelder etablering av arbeidsplasser i distriktene i Norge, blir som regel hensyn til natur og miljø satt til side. Problemene overlates til fremtidige generasjoner, de som skal være her etter at oljen er tatt opp og gruvene tømt. De som skal leve av det naturen har å by på.

For snart ti år siden startet arbeidet med ny kraftlinje fra Skogfoss kraftverk på russegrensen. Det var behov for linja av flere grunner. En av mulighetene som ble skissert da var at via denne linja kunne Norge eksportere grønn vindkraft til Russland. Slik kunne vi avhjelpe russernes kraftbehov sånn at de kunne stanse sine allerede da foreldede atomreaktorer. I forbindelse med disse reaktorene, som ligger 15mil fra Norge, har den norske stat brukt titalls millioner på å bygge sikrings- og varslingstiltak. Nå som kraftlinja langt på vei er ferdig bygget kommer Statnett med helt nye tanker. Nå er kraftbehovet på Kolahalvøya så lite at russerne kan eksportere atomkaft til oss fra de samme reaktorer. Dermed kan vi få dekket fremtidig kraftbehov i Finnmark i forbindelse med nordområdesatsingen, og vi kan sette strek over planlagte vindkraftverk. Dette kan man vel bare foreslå fordi russegrensa ligger passelig langt unna Oslo?

Etter mer enn tre års arbeid leverte Finnmarkskommisjonen før påske 2012 sin rapport over feltet Stjernøya/Seiland i Vest-Finnmark. Kommisjonen består av fem medlemmer og ble nedsatt av Kongen i mars 2008. I oktober samme år bestemte kommisjonen at Stjernøya /Seiland skulle utredes først, med bakgrunn i uavklarte rettsforhold mellom reindriftsnæringen og gruveindustrien om eierforhold til nefelingruvene. Etter utlysning av feltet kom det inn 8 krav om eiendoms- og bruksrett som kommisjonen har behandlet. Det største kravet kom fra reindsifta, som krevde kollektiv eiendomsrett over hele Stjernøya. Andre krav har gått på kollektiv og individuell eiendoms/bruksrett til beite, lakseplasser med mer. Som et rettshjelpstiltak oppnevnte kommisjonen fem interesserepresentanter for forskjellige "fagområder". For oss ii FNF har vi vært meget fornøyd med den jobb og det engasjement friluftslivets representant, Johannes Balandin, har utført. Han har virkelig representert allmennhetens interesser inn mot kommisjonen. Etter tre års arbeid har Finnmarkskommisjonen ikke tildelt noen nye eiendoms- eller bruksrettigheter på Stjernøya/Seiland. For de aller fleste sakers del, har kommisjonen funnet at de som har krevd noe, er ivaretatt av gjeldende Finnmarkslov. Kommisjonen har i tilegg til individuelle krav behandlet: Reindriftsrettigheter, fastboende utmarksbrukeres kollektive rettigheter og rettigheter for de som driver laksefiske i sjø med faststående redskap. For sjølaksefiskernes del står kommisjonen i rapporten ikke samlet om en konklusjon. Her mente flertallet på fire at befolkningen i feltet har en lovfestet rett til å drive sjølaksefiske, mens mindretallet bestående av Kjell Næss, tok dissens i dette spørsmål. Han mener at befolkningen i feltet ikke har noen særrett til laksefiske i sjø, ut over det som er gitt i Finnmarksloven. Om dette vil få betydning på Stjernøya er tvilsomt da kun en liten andel av lakseplassene på øya er i bruk av folk. For oss som er opptatt av allmennhetens adgang og bruk av utmarka, er vi fornøyd med at Stjernøya/Seiland ikke er blitt splittet opp i områder hvor nye rettighetshavere råder grunnen. Det er fortsatt grunneier FeFo som forvalter utmarka alene, innenfor Finnmarksloven. Men vi er også klar over at Finnmarkskommisjonens arbeid såvidt er begynt. Rapporten for Felt nr 2, Nesseby, skal snart legges frem, og arbeidet med Sørøya, Karasjok og Varangerhalvøya pågår. Vi går spennende år i møte og er avhengig av å få tak i flinke folk som kan være talsmenn for de allmenne friluftsinteressene inn mot kommisjonen.

Prosjektet Barmarkskjøring i Finnmark ble gjennomført i 2010. Prosjektet har nå utgitt en brosjyre på norsk og på samisk.