15.03.2019 "Mer kunnskap = Bedre forvaltning?"

Følg link for å få vite mer om hvordan mat forener alle bærekraftsmålene

Fredag 15.3 var det fagseminar på Litteraturhuset i Bergen. Forum for Natur og Friluftsliv Hordaland ønsket å rette søkelyset på ny naturkartleggingsstandard Natur i Norge (NiN). Stortinget har bestilt mer kunnskap om naturen gjennom et økologisk kart av Norge. Naturtypekartlegging etter NiN er ryggraden i grunnkartet. Men hva er NiN, hvordan gjennomføres kartlegginger og hva kan det brukes til?  

Men først hvorfor trenger vi kartet? 

 

Seminaret ble støttet av midler fra Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune.

Styremedlem i FNF Hordaland og nyutnevnt fylkessekretær i Naturvernforbundet Hordaland, Synnøve Kvamme, ønsket oss velkommen og kom fort inn på kjernen av utfordringen. Arealendringer globalt, men også nasjonalt, fører til at leveområdene til arter reduseres. Dette har skjedd fort og vi må nå hanskes med et tap av naturmangfold hvor utryddelsesraten er inntil 1000 ganger høyere enn det som er normalt.

 

Presentasjonene:

"Velkommen" Synnøve Kvamme, Fylkessekretær Naturvernforbundet Hordaland

"Hvorfor trenger vi økologisk grunnkart og hvordan kan det brukes?" Christian Steel Generalsekretær Sabima

"Hva er NiN? - Oppbygging, inndeling og faktiske resultat" Sylvelin Tellnes Konsulent Miljøfaglig Utredning

"Styrker og svakheter med NiN" Sylvelin Tellnes Konsulent Miljøfaglig Utredning

"Hvordan kan forvaltningen ivareta funksjonelle økosystem?"Vigdis Vandvik Professor Institutt for Biovitenskap UiB

"Grunnkartet er mer en NiN - Hvordan skal vi lykkes med å ta kunnskapen i bruk" Kjell Kvingedal Miljødirektør Fylkesmannen Vestland

 

Økologisk grunnkart – det vil vi ha! 

Christian Steel, generalsekretær i Sabima fulgte opp med å presentere et tydelig bilde av at planetens tålegrenser er overskredet og at arealforbruket vårt truer artene. Steel presenterte konklusjonene fra Naturpanelets rapport som kom i april i fjor; Ødelagt natur forringer livsgrunnlaget til nær halvparten av jordas befolkning. Det poengteres også at ødelagt natur forverrer konsekvensene av klimaendringer som igjen forverrer naturødeleggelsene. Myndighetenes innsats for å bøte på utfordringene står ikke i stil med problemene man står overfor og henger oftest ikke sammen. En vellykket naturforvaltning er tversektoriell og helhetlig. Det haster med å avslutte «perverse» subsidier som gjør det lønnsomt å ødelegge natur og gjøre det lettere å ta valg som gagner naturen.

 

Beskjeden fra Naturpanelet er at det lønner seg å ta vare på og berge natur! Vi får igjen 10 ganger investeringen.

Naturverdier er ikke normalfordelt og det estimeres at 3 av 4 verdifulle naturområder ikke er kartlagt. Økologisk grunnkart skal bøte på dette og bidra til et kunnskapsløft for norsk natur. Sabima bygget et bredt grunnlag av ulike organisasjoner som støttet kunnskapsløftet, hvor det var viktig at både industri, bønder, naturvernere og husbyggere pekte på viktigheten av å vite hvor viktig natur er så tidlig som mulig. Arbeidet med grunnkartet er godt i gang, men tempoet i kartleggingen tilsier at det vil ta hundrevis av år før man er ferdig. Det er ikke godt nok.

 

Kunnskap er viktig men det er også viktig at kunnskapen betyr noe. Steel pekte på evalueringen av plan- og bygningsloven, rapporten fra Riksrevisjonen tidligere i år om innsigelser i plansaker, forslaget om en miljøklagenemd og behov for mer miljøkompetanse hos kommunene. Et vesentlig poeng fra Sabima var at vi har desentralisert (les lokal) arealforvaltning i Norge, og Sabima har laget en liten oppskrift til kommunene nå i valgåret 2019 om hvordan man kan bli naturens drømmekommune. Konklusjonen sammenfatter presentasjonen på en god måt: Vi må få til et arealnøytralt Norge og det haster!

 

NiN
Sylvelin Tellnes fra Miljøfaglig utredning presenterte NiN som et system som beskriver og strukturerer norsk natur, hvordan Miljødirektoratet har valgt NiN basert kartlegging av viktige naturtyper for naturmangfold og hvordan direktoratet fortsatt jobber med en verdivurdering basert på kvalitetsvurderinger som gis av direktoratet. NiN er nemlig verdinøytralt. NiN består av et Typesystem som beskriver et hierarkisk system på bakken OG et beskrivelsessystem som prøver å si noe om resten av variasjonen i naturen.  Tellnes forklarte om gradienter og lokale komplekse miljøvariabler. Dette er vitenskapen bak oppdeling av natur i ulike typer. Hvor man bygger på arters respons på miljøvariabler. Eksempelvis vil kalkinnhold i jordsmonnet være avgjørende for hvilke planter man kan forvente å finne der.

 

Det finnes ulike målestokker å jobbe på, landskap, natursystem og livsmedium. Det er viktig å huske på at det økologiske grunnkartet skal påvise viktig natur, og dermed også mindre viktig natur. Slik at kartleggingen er også en øvelse i hvor man kan bygge ikke bare hvor man ikke bør bygge.

Vigdis Vandvik UiB

 

I den andre delen av fagseminaret gikk Tellnes inn på de positive og negative siden ved NiN – kartlegging. Før Vigdis Vandvik, professor fra UiB og bidragsyter til den europeiske rapporten under Naturpanelets vinger løftet fokus opp og ut. Vandvik understreket at kunnskap er viktig, men at det er samlet kunnskap som må løftes. Kunnskapen må «syntetiseres» slik at befolkning generelt og politikere og forvaltning spesielt kan benytte seg av et best mulig fundert grunnlag. Vandvik presenterte også ekspertrådets forslag til fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Det ble pekt på at arter kan være gode indikatorer på økologisk tilstand.

Flerfunksjonalitet er ikke bare viktig om man bor på liten plass, det er også viktig i arealforvaltningen og nødvendig hvis vi skal kunne ha plass til natur også i fremtiden. Et areal kan ikke avsettes kun et formål. Flerbruk er også viktig i forbindelse med måloppnåelse. Dersom vi jobber for å oppnå de riktige målene vil vi kunne treffe flere andre viktige mål som en bieffekt av alt henger sammen. Naturpanelets rapport så for eksempel på landforringelse og hvordan å redusere forringelse og restaurere natur både er lønnsomt og relevant for måloppnåelse for andre bærekraftsmål. Vi oppnår flere ting samtidig. Det er det motsatte av det vi er vant til, vi får positive eksternaliteter for natur og mennesker.

 

Før panelet skulle i ilden var det Fylkesmannens tur, ved miljødirektør Kjell Kvingedal, som skulle si noe om hvordan vi kan lykkes med å ta kunnskapen i bruk. Det er viktig at kunnskapen tilgjengeligjøres i gode innsynsløsninger. Akkurat nå har vi mange løsninger som hver for seg viser mange viktige kartlag.

Det er flere ting som forvaltningen sentralt er i ferd med å ferdigstille. Både oppdatering av INON og ny kartløsning for NiN- data er ventet allerede i april i år. For flere gode poeng så man se på presentasjon. 

 

Det var mange godt funderte spørsmål fra salen og en god dialog i panelet hvor konstituert plansjef hos fylkeskommunen Eva Katrine R. Taule og miljøsjef hos Bergen Kommune Håvard Bjordal deltok i tillegg til innlederne. Hvordan kunnskapsløftet skal løfte forvaltningen? Kanskje var konklusjonen at vi trenger flere konkreter. Vi trenger kompetansekrav til kartleggere slik at vi kan være sikrere på at det som er av naturverdier kartlegges OG kanskje vi trenger, som flere var inne på, et arealnøytralt Norge som følges opp i et arealregnskap. En ting er sikkert; en helhetlig forvaltning som reduserer arealendringer og restaurerer natur krever vilje i tillegg til kunnskap. Og det er kanskje på vei – i forbindelse med en samling for kommunene før jul hvor tema var nasjonale forventninger til kommunal og regional plan så dukket bærekraftskaken til Stockhold Resilience Centre opp. Det er fremgang.